Læg nu dit lokkede Hode paa Puden!
sov nu, min deilige Skat!
Gulspurv i Kornbaandet ude bag Ruden
kvidrer saa sagte: god Nat!
“Sov nu!” saa nikker hver tindrende Stjerne,
Klokkerne vysser det ind fra det Fjerne:
“Sov, lille Ester! god Nat!”
Sov lille Ester! mens hist fra det Høie
Klokkerne kimer og slaar,
lukker den graanede Gamle sit Øie,
synker det aldrende Aar.
Ester, min lille, men du, mens du sover,
bæres paa Drømmenes Vinger du over,
ind i de ukjendte Kaar.
Luk kun dit Øie! Se hist i det Klare,
høit over Jorderigs Nat,
vaager en Herre, som venlig vil vare,
verne og verge min Skat.
Sødt sover Gulspurven ude bag Ruden;
læg nu dit lokkede Hode paa Puden!
Sov lille Ester! god Nat!