I skolens gjerning var du tro,
derfor vi dig nu unde ro.
Foruden bram din virken var,
og det velsignelse nok har.
Du læste i naturens bog,
saa mer end mange du er klog,
og endda ei du selv det ved.
O, skjønne blomst, beskedenhed.
De blomster smaa i tusindvis,
som smiler til vor Herres pris
i skov, paa vang, i dalens favn,
du kjender godt ved deres navn.
Din blomstersamling vidne bær',
at botaniken du har kjær,
og at dit blik det aabent staar
for alt det skjønne, hvor du gaar.
Tak for dit skolevirke, bror.
Kanhænde mer end mange tror
du virkede til gavn og held
for slægten ung blandt vore fjeld.