Tolv somre blomsten hvid og rød
stod paa din vei;
men livets alvor, savn og nød
du kjender ei.
En ulv i faareklæder gaar
i alle land,
saa mangen yngling føle faar
dens hvasse tand.
Husk, alt, som glimrer, er ei guld,
tag dig iagt;
af løgn og svig er verden fuld,
staa kun paa vagt.
Din fader tidlig dig forlod
og gik til ro;
men har en moder, dobbelt god,
aa øm og fro.
Saa lyt til hendes vise raad,
du kjække gut,
saa spares du for mangen graad
og megen sut.
Du godt kan staa paa dine ski
og vinde pris
nedad den bratte furuli
paa Lerskovs vis.
Dit liv er som et rend saa braat;
det gaar i fart;
hvis det i stupet kan gaa godt,
er alting klart.