Selv intet jeg haver og eier dog alt.
Min gjæld hos min far har min broder betalt,
og arveret har jeg til himmelens land,
derfor gjennem taarer jeg ser imod strand.
Ei Vanderbilts rigdom det mindste forslaar
mod arven, som jeg af min far engang faar;
men han vil, jeg fattig en stund her skal gaa,
for at du barmhjertighed vise skal faa.
Dit guld og dit sølv det tilhører min far;
men han dig hernede betroet det har,
dog med den befaling: Du dele og maa
imellem hans ringe og fattige smaa.
De ere hans øiesten, siger han jo,
han nøie ser efter det, kan du nok tro,
hvordan du behandler hans blodkjøbte faar;
ja, just som en prøvesten blandt dig de gaar.
Hvad du gjør mod dem, mod ham selv du har gjort.
O, er ikke dette uendelig stort
at kunne faa glæde og hjælpe i nød
det kjære Guds lam, som jo for dig er død.
O, tænk dog, min ven, hvilken herlig en løn
du derfor skal faa udaf Jesus, Guds søn;
ja, tusindfold renter du derfor skal faa
paa hin dag, den store; han tale vil saa:
Min faders velsignede, du er ei glemt;
kom, arv nu det rige, som dig er bestemt;
thi hungrig og tørstig og nøgen jeg gik,
og hjælp i min fattigdom hos dig jeg fik.