Skip to content
1834–1903

Syttendemai-sang

Lars Brænden

Hvad, forstaar du ved frihed at have? Jeg befrygter, du bagvendt det ta’r. Naar man rigtig er lysternes slave, mener mange, de friheden har.

Jesu aag de derfor ikke taaler; thi mod synden de kjæmpe da maa; mellem vantro og latter og skaaler er det bedre for kjødet at gaa.

Mon da vantro og hedenske synder kan forskaffe os frihed og ro? Ja, de vantroe sligt os forkynder; men kun daarerne dette kan tro.

Det er Jesus og kun ham alene, som gi'r frihed og lykke og gavn. Er det da ikke daarligt at mene at bli' fri, naar man spotter hans navn?

Det er lydighed, gudsfrygt og ære, som gi'r landene velstand og fred; men kun gudløshed, mærk det, min kjære, styrter folket i slaveri ned.

Naar tyranen, som grueligst plager, bæres frem mellem kranse og flag, naar man ham og med jubel modtager; hvad er det for en frihedens dag?

Naar tyrannen sin faar svinge over folkene efter behag, saa man tidt hører glassene klinge, hvad er det for en frihedens dag?

Naar beruset omkring du maa rave med en uklar og taaget forstand; er du da ikke rigtig en slave selv i frihedens herligste land?

Naar dig vellystens djævel faar jage som en slave omkring, hvor han vil, naar dig tidsaanden fangen kan tage, hvad skal da denne fest være til?

Mens vi friheden love og prise, lad os ikke i slaveri gaa. Nei, lad os og i gjerning bevise, at i sandhed vi frihed vil naa.

Cookies on Poetry Cove

We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.
Syttendemai-sang · Lars Brænden · Poetry Cove