Naar fuglen synger bag sit lille blad
og priser Herren daglig, fro og glad,
saa bør vel jeg og du ei heller glemme
med sang paa sang vor Skabers pris istemme.
Naar modgang trykker, du er tung i sind,
saa syng, om stundom end med graad paa kind,
thi sangen giver sjælen lette vinger,
saa den sig over jordens sorger svinger.
Nu toner sangen høit i himlens sal
blandt dem, som sang Guds pris i jordens dal,
saa lad og os her nynne vore sange,
til vi faar stemme i med dem, der prange.