Jeg nu til hvile stunder,
og snart mit øie blunder;
men først jeg vil nu her
mig selv og mine kjære
paa bønnens arme bære
til dig, min Gud og fader kjær.
I kveld vi os vil samle,
de unge med de gamle,
og tale med dig, Gud:
“Forlad vor skyld og brøde
for sønnens skyld, som døde,
og stød os aldrig fra dig ud!
I nattens mørke taage
du, store Gud, vil vaage!
Lad dine engle smaa,
som vaaget har saa trolig
i dag omkring vor bolig,
paa vagt og om vort leie staa.
Hvor dine engle smile,
er det saa godt at hvile;
der glemmes savn og nag.
Er denne nat den sidste,
saa lad vort hjerte briste
i Jesu navn; tak for idag!