Jeg stundet har, nu er det dag,
se, Herre, jeg er saare svag,
jeg intet, intet nu formaar.
O, fader, du det nok forstaar.
Du, Jesu, ene er min trøst,
du har mig med dit blod forløst,
da du med døden stred hin nat
og af din fader var forladt.
Tak, Jesu, du, som for mig led!
nu kan jeg fare hen i fred;
ja, skal jeg dø i denne dag,
saa, kjære fader, sjælen tag!