Skjærtorsdags aften Jesus sad
med sine sendebud i rad;
Johannes op til brystet laa,
han hørte Jesu hjerte slaa.
Det var hans sidste nat paa jord
i denne nat ved nadverdsbord;
det var den sidste nat, han nød
et maaltid med dem før sin død.
Han følte dødens bedske smag,
den blev fuldbragt den næste dag.
Min Jesu, du forglemte dig
af idel kjærlighed til mig!
Dit legem og dit sande blod
i denne nat du mig tillod
at nyde som et pant især
paa, at min synd udsonet er.
Naar jeg udi min sidste stund
ei mere smager med min mund,
saa vær, o Jesu, du min mad,
som gjør mig midt i døden glad.
Udi Getsemane i nat
du blev i mørket rent forladt;
du farved' jorden med din sved,
du ængstet bad og hænder vred.
Naar jeg i trængsels mørke nat
staar bange, svag og rent forladt,
saa vær, o Jesu, du mig nær, –
hav tak for sidste natten her.