Har du mod at ofre satan
dine unge aar, min ven,
naar du ved du aldrig mere
bli'r saa ung og sterk igjen?
Har du mod at se tilbage,
naar din isse alt er graa,
naar du Herren aldrig tjente
og fra verden ud skal gaa?
Har du mod at gaa i døden
uden haab om salighed?
Har du mod foruden Jesus
i den mørke grav gaa ned?
Har du mod din Gud at møde,
naar hans fiende du er?
Har du mod at staa tilskamme
paa den store dagen der?
Har du mod at bo blandt djævle
tusind gange tusind aar?
og, naar denne tid er omme,
dig det værste forestaar,
der, hvor ilden aldrig slukkes,
der, hvor ormen aldrig dør.
Har du mod til der at være?
Det ser ud, som du det tør.
Ingen under, Jesus græder,
naar han dette nøie ser;
men det undrer mig saa meget,
at du i din jammer ler.
Ingen under, Herren kalder,
paa dig næsten hvor du gaar,
men det undrer mig saa meget,
at saamange det forsmaar.