Fra tordnens drønen, fra vindens susen,
ifra orkanen, fra fossens brusen
jeg klart kan høre, der tones ud:
“Almægtig stor er den vise Gud!“
Fra fuglens kvidren, fra myggens surren,
fra froskens kvækken, fra duens kurren
jeg klart kan høre, der bringes bud
om, at almægtig og stor er Gud!
De millioner af blomster skjønne
og myriader af græsstraa grønne
de tale høit, der de staar som brud:
“Forlad dig trygt paa den store Gud!“
Fra havets skvulpende overflade
og fra de mange, som der sig bade,
med regnets draaber jeg faar det bud:
“O, tro paa saadan en mægtig Gud!“
Fra tjernets taushed, fra bækkens rislen,
fra skovens stilhed, fra løvets hvislen
alvorligt raabes der til mig ud:
“O, adlyd saadan en mægtig Gud!“
Fra jordens talløse dyrevrimmel
og fra den tindrende stjernehimmel,
fra al naturen i høitidsskrud
prædikes klart om den store Gud.