Jeg er saa glad, min synd den er betalt,
min kjære fader den nu har udslettet.
Ja, nu jeg tror, at han har fuldbragt alt
og at jeg ren i Jesu blod er tvættet.
Nu er jeg glad som jeg var aldrig før;
thi lammets blod har al synd udsonet.
Ja, jeg er glad, jeg ved, at naar jeg dør,
for Jesu skyld i himlens sal blir kronet.
Nu er jeg glad, ja det er vist og sandt,
jeg hele jorden som et støvgran regner
imod det store, at jeg naade fandt
og at min Gud mig som sit barn optegner.
Nu kan jeg tale med min Gud som far
og som et barn fortroligt alt ham sige.
Er det ei stort, at jeg den frihed har?
O, glæde, som paa jord ei har sin lige.
Ak, vidste du, som ræddes for din Gud
og fredløs om paa syndens veie vanker,
hvor godt det er at være Jesu brud.
Om verdens lyst du snart fik andre tanker.
Jeg er saa glad, jeg ved ei, hvor jeg gaar.
Hvad skal det da vel hisset engang blive,
naar glædens fulde strøm jeg nyde faar?
Selv Paulus kunde intet derom skrive.
Skal veien atter gjennem taage gaa,
saa lad mig aldrig denne stund forglemme.
Og ordets lygte, som du lod mig faa,
skal føre mig til jeg staar frelst derhjemme.
Tak for din naade, o, vor Fader kjær,
som draabevis her dine saa kan fryde!
O, tænk, naar den i Salems staden der
skal evigt, som et hav, omkring os flyde.