Mit hjerte det føler en inderlig trang
til Jukam at sende min tak i en sang;
thi Ole og Kari har hjerter i barm,
der fyldt er af medynk og kjærlighed varm.
Det vil jeg bekjende, hvor end jeg her gaar,
saalænge som blodet i aarerne slaar,
og hist til min frelser fortælle jeg vil,
at Kari og Ole imod mig var snil.
Det glæder mig, at hvad I gjort mod mig har,
I gjort har mod Jesus, ja, stort det vel var.
At kunne faa glæde og hjælpe i nød
det kjære Guds lam, som jo for jer er død.
O, tænk, kjære venner, hvor herlig en løn
I derfor skal faa udaf Jesus, Guds søn.
Ja, tusindfold renter I derfor skal faa
paa hin dag, den store; han tale vil saa:
“Kom, Kari og Ole, til glæden hos far;
thi mod mine brødre I venlig jo var.
I riget for evig skal arve og faa,
fordi I har klædt og bespist mine smaa.”
Velsignet I er da med graanende vaar.
Velsignet, naar herfra til graven I gaar.
Velsignet af Jesus hernede og sis
Vær hermed, I gamle, da takket for sidst.