Farvel, o, dag, som nu nedgaar,
dig aldrig mer' jeg skue faar;
om jeg skal leve flere her,
det ved du ene, fader kjær.
Hav tak, o, Gud, for denne dag,
du mig og mine naadig tag
i varetægt inat ogsaa,
saa skal vi rolig slumre faa.
Naar jeg mit øie lukket har,
da vaager du, min kjære far.
I Jesu navn jeg lægger mig
og overlader alt til dig.
Nu stunder tiden med en fart,
og sidste kvelden kommer snart,
da aldrig, aldrig, aldrig mer
mit øie nat deroppe ser.