Nu er jeg træt og længes saa
til sabbatshvilen hjem at gaa.
Kom, kjære Jesus, naar du vil,
o, kom og gjør mig rede til.
Giv mig en blid og rolig stund,
en fredfuld, sød og salig blund.
Lad mig faa fare i dit navn
og ankre glad i sikker havn.
Naar om mit leie det bli'r stilt,
saa tal til hjertet huldt og mildt.
“Din synd er sonet i min død.
Kom, barnet mit, til hvilen sød!”
Naar øret intet hører mer,
og øiet intet jordisk ser,
saa lad dit riges pragt og glans
opgaa for aandens rene sans.
Mit øie lad en kjærlig haand
tillukke, selv du tag min aand!
Velsign og dem med raad og daad,
som om mig staar med kinden vaad.
Ja, kjære Gud, vær deres ven,
som græder, naar jeg farer hen
For alting, styr og led dem saa,
at vi hos dig gjenfindes maa.
Lad legemet en gravfærd faa,
som for en kristen sømme maa;
lad det faa sove udi fred
til dagen, da du kommer ned.
Da bli'r en evig frydens vaar,
et evigt glædens jubelaar.
Hav tak, o Gud, af hjertens grund
for alt og for den sidste stund!