Jeg gaar omkring og leder ‒
Jeg ved ikke selv efter hvad.
Maaske det rettest bør kaldes
Digtningens Firkløverblad.
Forstaar du? Det er ikke dette
At vinde Kritikens Gunst;
Det er ikke dette at hædres
Som Mester i Digtningens Runst.
Det er ikke Beundring, jeg ønsker ‒
Jeg vil i Hjerterne ind
Og sprede Solskin og Lykke
I graadtunge Menneskesind.
Bunde jeg bare synge
Et eneste Menneske glad,
Saa havde jeg fundet det søgte,
Fundet mit Firkløverblad.