Kjære læser! det er smaatt,
hvad jeg for dig frem kan bære, ‒
var det lille bare godt,
fik det endda være ‒
Godt? ja det jeg vide gad, ‒
derom dømmes højft forskjelligt:
En kan ofte blaase ad
hvad for hin var helligt.
Men i vor exakte tid,
som vil have alting “praktisk”,
fremfor alt man spør med flid:
Er det ogsaa faktisk?
Faktisk? Ja fra først til sist,
alt i sin tid “gjennemlevet;”
var av aandens væft saa vist
varpet gjennemvævet!
“Men hvad rager dette mig?” ‒
siger kanske du, min læser ‒
“Det vedkommer nærmest dig,
jeg ad andres blæser”
Ja, lidt sympatetisk sans
og musik du med maa bringe:
Lad til mine “stubber”» dans
melodien klinge!
Kom i hu: Paa livets vej
regeln altid er den samme:
“Hvad igaar der hændte mig,
dig idag kan ramme.”