Over jord, tungt over jord
mørket ruger paa dal og fjord.
Alle de slumrende blomsterne smaa
sneen har bredet fit dunteppe paa,
:|: skjært fom et skinnende lin :
Men paa fjell, højeste fjell,
vintersol over hvite mjell
blinker og drysser sit rødmende lys,
vinker fra dybdernes graakolde gys
:|: opad dit øje og sind :|:
Send da opp, højere opp,
tankens fugl over fjelletopp!
Fritt lad den flyve i himlene blaa –
der hvor de tindrende stjernerne gaa –
:|: glytte i Paradis ind! :|:
Hvilken fryd! aa hvilfen fryd!
Englesange og jubellyd!
Alle de frelste i straaleskrud
lover og takker den hellige Gud,
:|: sæle for Frelseren sin :|:
Bør paa jord, syndfulde jord,
vor takk da være mindre ftor?
Nei! vi vil synge den sang saa sød:
“Os er idag en fresler fød,
:|: Ære og pris være Gud!”:|: